2. Unngå akademisk språk

Enten du skal snakke til en nabo eller journalist, er det kritisk at de faktisk skjønner det du sier. Ved å tilpasse språk og tone til mottakeren er det større sjanse for at du når frem. Vi tør påstå at ingen engasjeres av en sak de ikke forstår.

Så bruk ord og eksempler som gjør det enkelt og inspirerende å høre om din forskning. Øv gjerne på å korte ned viktige funn  til en saftig og slagkraftig setning.

3. Gi tall form og mening

Unngå at folk hopper bukk over faktaboksen med tall og data fra forskningen. En skikkelig god infografikk kan bli selve indrefileten av kommunikasjonen din. Det gir liv til kompliserte prosesser og årsakssammenhenger, og gjør det til spennende lesning som styrker både budskapet og merkevaren.

4. Visuelle virkemiddel

Hjernen vår forstår bilder raskere enn ren tekst – faktisk hele 60 000 ganger raskere. Derfor er foto, film, animasjoner eller illustrasjoner virkningsfulle verktøy for å formidle forskning. Det gir historien en visuell knagg å henge det på, og gjør det enklere å både huske og forstå.

The Superpriority effect:

5. Ta del i samfunnsdebatten

Følg aktivt med i nyhetsbildet, og se om du kan bygge bro mellom forskningen og det som skjer i samfunnet. Ved å koble det til dagsaktuelle hendelser – enten det er en høytid, en het debatt eller en eksisterende nyhetssak, kan forskningen din bidra til et nytt perspektiv og bli relevant for flere.

6. Vis engasjement

Folk lytter ikke bare til hva som blir sagt, men også hvordan det sies. Om du har et brennende engasjement for hva du holder på med, så ikke vær redd for å vise entusiasme når du forteller hvorfor forskningen din er viktig. Ekte engasjement smitter!

7.  Ikke gå rundt grøten

Det er viktig å raskt komme til kjernen av hva det handler om. Digitale lesere skroller seg videre om innholdet ikke fanger oppmerksomheten med en gang, så finn en fengende inngang og start teksten med det viktigste først.