Fagformidling og datavisualisering: Når harde fakta må til

Mens reklame skal  oppnå resultater gjennom å vekke følelser og lyster, må fagkommunikasjon gi mulighet til å gjøre rasjonelle vurderinger og ta veloverveide beslutninger basert på solide fakta. Vi kjøper gjerne «Et lite stykke Norge», Freia-sjokoladen der 5 av 6 ingredienser er importert, og inntektene går til det amerikanske matvarekonsernet Mondelēs. Men når man skal bruke store summer av driftsbudsjettet på varer og tjenester, stemme politisk eller innvilge støtte til et nytt forskningsprosjekt, er det godt å kunne forholde seg til fakta. Dette er viktig å tenke på ved kommunikasjon av fag og forskning. Bruk  riktige fakta – og bruk dem riktig.

Edwards Deming var statistiker og professor, men mest kjent for å bidra i oppbygningen av milliardindustrier i etterkrigstiden. Det er han som står bak sitatet i overskriften, og i dette ligger det at et budskap blir langt skarpere med fakta som skjærer igjennom. For eksempel hadde det vært vanskelig å stenge ned et helt land under pandemien uten statistikk og endringer i smittetall som begrunnelse for restriksjonene. Nyhetsredaksjonene presenterte tall og fakta når en hel verden ønsket å navigere gjennom en uoversiktlig periode. Se for eksempel hvordan VG har gitt oss statusoppdateringer og trender i sitt “corona-dashbord”.

Tillit til informasjon øker dersom man får se tallene som ligger til grunn. Sitatet til Deming er støttet av forskning som viser at nyhetssaker der tall presenteres gir høyere troverdighet enn saker med kun tekst.

Under konferanser og på fagdager slipper ofte forskere til ved talerstolen. De har brukt flere år på å forske seg fram til konklusjonen, og vil gjerne vise deg akkurat hvor mye arbeid som ligger bak. Du får vite alt om eksperimentets design, prøvetaking og analysemetoder før resultat etter resultat med parameter etter parameter presenteres i søyler, sirkler og andre diagrammer. Når presentasjonen blir så innholdsrik på informasjon, kan budskapet fort forsvinne i datamengden. 

Det er en balansekunst å holde på nyanser uten å miste publikum, men det krever ikke stort mer enn bevissthet. Hvis du er bevisst på hvilke bevis du trenger for å fremme budskapet, og samtidig bevisst på publikums grad av kjennskap til faget ditt, kan du enklere se hvilke data du bør velge ut. Når det er sagt, er det viktig å ikke ofre nyanser for å oppnå klarhet. Nyanser må med for å sikre god gjenspeiling av virkeligheten. Som bonus kan de styrke tilliten til dataene dine.

Evolusjonen har fremmet en menneskehjerne som kjapt og intuitivt kan reagere på form og farge. Det er derfor viktig hvordan dataene dine ser ut – en vitenskap kalt datavisualisering. Hjernen vår er “lat” og ser viktige sammenhenger lettere om tallene framstilles grafisk enn om de står som rådata i en tabell. Tall i tabellform tvinger oss til å flytte blikket opp og ned og til siden for å finne verdiene, samtidig som hjernen må huske størrelser og dra sammenligninger for å trekke konklusjoner. Det er langt mer effektivt for oss å få data framstilt i en graf, og det er ikke likegyldig hvordan grafen ser ut. Det minst overbevisende du kan gjøre, er å vise en rotete graf som bare frustrerer mottakeren. 

Hovedmålet med forskningskommunikasjon er å formidle informasjon klart og effektivt. Hvis dette er en vitenskap du ikke har satt deg inn i, hjelper vi deg gjerne. Vi bruker både hodet og hjertet for å hjelpe deg å nå igjennom.